Barnebidrag er ofte et tema som er gjenstand for diskusjon mellom foreldre som ikke bor sammen. Dette er særlig tilfellet når det er uenighet om hvor barnet skal bo, herunder hvor barnets faktiske bosted ikke er i tråd med avtale mellom foreldrene eller rettsavgjørelse. Høyesterett har i en nylig avsagt dom klargjort forholdet mellom barnelova § 36 – om hvor barnet skal bo – og barnelova § 67 – hvem som har bidragsplikt.
Den 23. september 2024 avsa Høyeserett dom i en sak som gjaldt gyldigheten av vedtak fra NAV om barnebidrag etter barneloven. Spørsmålet i saken var om barnets far pliktet å betale barnebidrag for perioder hvor barnet bodde hos sin mor, i strid med både rettsforlik og dom som fastslo at barnet skulle bo hos far. Sentralt for rettens avgjørelse var forholdet mellom barnelova § 36 og barnelova § 67.
Det følger av barnelova § 67 første ledd at der «ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning». Samtidig kan foreldrene etter barnelova § 36 første ledd «gjere avtale om at barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei». Videre følger det av bestemmelsens annet ledd at det ved uenighet er «retten [som må] avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei».
I saken for Høyesterett anførte far at barnelova §§ 36 og 67 måtte ses i sammenheng, og at han derfor ikke kunne være forpliktet til å betale barnebidrag til mor for periodene hvor det fulgte av både rettsforlik og dom at barnet skulle bodd hos ham.
I Høyesterett sin avgjørelse fremheves det at det i barnelova § 67 tredje ledd fremgår klart at det er barnet som har krav på tilskudd og at formålet med bistandsreglene blant annet er nettopp å sikre trygg forsørgelse av barnet. Dette var, sammen med barnelovens ordlyd og system fremhevet av retten når det ble konkludert med at det avgjørende for bidragsplikten er barnets faktiske bosted. Avtale eller rettsavgjørelse var altså ikke av betydning når det kommer til hvem som er bidragspliktig.
Høyesterett konkluderte etter dette med at NAVs vedtak var gyldige. Dette medførte at far ikke ble fritatt for betaling i de periodene datteren ifølge avtalt bostedsordning skulle ha bodd hos ham.
Avklaringen vil kunne være av praktisk betydning for alle som står i en konflikt om barnefordeling og betaling av barnebidrag. Det avgjørende for hvem som plikter å betale barnebidrag er altså barnets faktiske bosted, uavhengig av om det foreligger avtaler som tilsier at bosituasjon skulle vært en annen.
Avgjørelsen kan leses her: https://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2024-1686-a?q=HR-2024-1686-A