Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2026

Alle arbeidsgivere skal sørge for å ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Forskning viser at dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser. Uheldig belastning over tid øker risikoen for sykdom og sykefravær. Dersom arbeidsgiver klarer å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø, kan det gi økt motivasjon, bedre jobbengasjement og bedre helse.

Hva innebærer det psykososiale arbeidsmiljøet?

Arbeidsmiljøloven stiller i dag krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, og lovendringen innebærer en presisering av hva som ligger i et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det skal bli enklere å forstå hva som kreves.

Psykososiale arbeidsbetingelser handler om hvordan vi har det på jobb – psykisk og sosialt. Det handler om de sosiale og mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen.

Loven stiller krav til at arbeidstakers integritet og verdighet skal ivaretas. Det handler om å oppleve mestring og å kunne handle i tråd med det man selv mener er riktig og forsvarlig. Arbeidet skal også gi mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. Hensikten er både å gi sosial kontakt og støtte og å ivareta sikkerhetsmessige sider ved arbeidet. Loven omfatter også en plikt til å verne mot trakassering av enhver art, for eksempel mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging og utfrysing. Arbeidstaker skal også beskyttes mot vold og trusler. Loven stiller også et mer generelt krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Lovendringen – hva er nytt?

Arbeidsmiljøloven § 4-3 har fått nytt første og annet ledd. Første ledd skal tydeliggjøre at arbeidsmiljølovens generelle forsvarlighetskrav også gjelder psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Endringen innebærer også en presisering av hvilke krav som stilles til det psykososiale arbeidsmiljøet. Hensikten er ikke å gi nye plikter for arbeidsgiverne, men å gjøre det lettere å jobbe med det.

Arbeidsmiljølovens § 4-3 annet ledd gir nå flere eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer:

• uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
• støtte og hjelp i arbeidet

Dette bør arbeidsgivere gjøre

Hensikten med lovendringen er å tydeliggjøre kravene. Endringen skal også gi større veiledning til arbeidsgivere i forbindelse med arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. Lovgiver ønsker også økt bevissthet om tema, og endringen vil skape økte forventninger til arbeidsgivers plikter.

For å jobbe forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet, anbefaler vi at arbeidsgivere:

• Setter seg godt inn i kravene og sikrer at både ledelsen og ansatte har felles forståelse av kravene.
• Gjennomgår og kartlegger egne rutiner for hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
• Iverksetter og dokumenterer tiltak for å forebygge og redusere psykososial belastning

Arbeidstilsynet vil fremover jobbe med veiledning til virksomhetenes arbeid med å forstå og oppfylle kravene i loven. Arbeidstilsynet vil også kunne kontrollere at virksomheten oppfyller de nye lovkravene.

Vi i Advokatfirmaet Alver AS bistår gjerne dersom du har spørsmål om lovendringen eller ønsker bistand i arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet.