Eidsivating lagmannsrett har nylig avsagt en dom («Reisetid 2») i favør serviceteknikere i Coca-Cola Norge AS. Serviceteknikerenes arbeid var organisert slik at de arbeidet i et eget geografisk område, men de hadde ikke fast oppmøtested. De ansatte begynte følgelig arbeidsdagen med å reise fra sitt hjemsted til første kunde. Perioden det tok å reise til første kunde kl. 08:00 og hjem fra siste kunde kl. 16:00 ble av selskapet ikke regnet som arbeidstid.
I forbindelse med omorganiseringer i selskapet oppstod det tvist om hvorvidt arbeidsdagen skulle regnes fra det tidspunkt hvor serviceteknikerne reiste hjemmefra og frem til de var tilbake på sitt hjemsted på ettermiddagen, eller om arbeidstiden begynte ved oppmøte hos kunden kl. 08:00 og ble avsluttet ved avreise fra kunden kl. 16:00. 18 serviceteknikere tok ut søksmål mot sin arbeidsgiver for å få spørsmålet avgjort av retten.
Arbeidstid og arbeidsfri
Lagmannsretten tok i sin vurdering utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 10-1. Bestemmelsen konstaterer at den tid hvor arbeidstaker står til disposisjon for sin arbeidsgiver er å regne som arbeidstid, mens den tiden hvor arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiveren regnes som arbeidsfri.
Lagmannsretten drøftet videre spørsmålet opp imot Høyesteretts premisser og avgjørelse i en dom fra 2018 («Reisetid» - HR-2018-1036-A). 2018-saken gjaldt en polititjenestemann. Politimannen hadde fast arbeidssted, men arbeidet av og til, etter krav fra arbeidsgiver, utenfor dette faste arbeidsstedet. Spørsmålet for Høyesterett var om reisetiden fra hjemmet til de øvrige arbeidsstedene, dvs. ikke hans faste arbeidssted, skulle defineres som arbeidstid eller arbeidsfri. Politimannen var under reisen til arbeidsstedene forpliktet til å følge arbeidsgivers instruksjoner og arbeidsgiveren sto fritt til å endre eller avlyse det planlagte oppdraget. Videre reiste politimannen i uniform, bar våpen og hadde tilgang til politiets sambandssystem. To av oppdragene gjaldt eskortering av Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, mens et tredje oppdrag var en væpnet narkotikaaksjon. Høyesterett konkluderte med at politimannens reisetid var å anse som arbeidstid.
Tre sentrale elementer
I Høyesteretts dom ble tre sentrale elementer fra EFTA-domstolen trukket frem. Det er ifølge EFTA-domstolen sentralt ved vurderingen av om det er tale om arbeidstid eller arbeidsfri å se hen til om arbeidstakeren under reisen må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold, om arbeidstakeren i løpet av reisetiden står til arbeidsgivers disposisjon og om arbeidstakerne må arbeide.
Til det første elementet – altså at arbeidstakeren må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold – konstaterer lagmannsretten at arbeidsoppgavene isolert sett er å kjøre bilen. Under henvisning til at øvrig bilkjøring mellom kl. 08:00 og 16:00 er å anse som arbeidstid og at disse reisene bør likestilles, konkluderer lagmannsretten med at transporten er en nødvendig forutsetning for arbeidet hos kundene.
Det andre elementet består av en vurdering av om arbeidstakeren under reisen til kunden står til Coca-Cola’s disposisjon. Etter en konkret vurdering konkluderer lagmannsretten med at serviceteknikerne under sin reise stod til disposisjon for sin arbeidsgiver, særlig fordi det under reisen var strenge begrensninger på bruken av bilen, og at de eksempelvis ikke kunne foreta private ærender.
Til det tredje elementet, altså at arbeidstakeren må arbeide, konstaterer lagmannsretten at det er arbeidsgiverens beslutning at serviceteknikeren reiser direkte fra hjemmet og ut til kunden. Under henvisning til Høyesteretts avgjørelse fra 2018 og at en arbeidstaker som pålegges å tjenestegjøre på andre steder enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested, konkluderer lagmannsretten med at arbeidstakeren arbeider under reisen til og fra kunden.
Etter en samlet vurdering konkluderte lagmannsretten med at reisetiden mellom hjemmet og første kunde, og reisen fra siste kunde og til hjemmet, er å anse som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-1.
Lønn under reisen
Etter dette måtte lagmannsretten ta stilling til hvorvidt arbeidstakerne hadde rett på lønn under reisen. Spørsmålet er ikke regulert av arbeidsmiljøloven eller arbeidstidsdirektivet. Som en følge av at arbeidstakerne hverken i sine tariffavtaler eller i de individuelle arbeidsavtalene hadde avtalt at reisetiden skulle være gjenstand for avlønning fikk ikke serviceteknikerne medhold i sitt krav om etterbetaling av lønn.
Følgelig er det et avtalespørsmål hvorvidt det skal betales lønn for den reisetid som anses som arbeidstid.
Reisetiden må likevel inngå i vurderingen av hvor mye arbeidstakeren kan arbeide på daglig, ukentlig, månedlig og årlig basis.
Ved anvendelse av dommen er det viktig å påpeke at spørsmålet Eidsivating lagmannsrett tok stilling til ikke er knyttet til reisetid som foretas innenfor vanlig arbeidstid eller reisetid til og fra fast arbeidssted. Reisetid til og fra fast arbeidssted regnes fortsatt ikke som arbeidstid.
ADVOKATFIRMAET ALVER AS
