Styremedlemmer og styreleder i et aksjeselskap kan bli holdt personlig ansvarlig for erstatningskrav for tap som noen lider som følge av en uaktsom handling. Kravet kan komme fra selskapet selv, aksjonærer, kreditorer eller andre som påstår de har lidd et økonomisk tap på grunn av styremedlemmets handlemåte. Tilsvarende krav kan rettes mot daglig leder for de deler av driften som denne har ansvaret for.
Vurder om du har nødvendig kompetanse og tid til styrevervet
Påtar man seg et styreverv er dette gjerne fordi man mener å ha noe å bidra med for utvikling og drift av selskapet, men det innebærer også at man påtar seg et reelt personlig styreansvar for selskapets overordnede forretningsførsel.
De fleste styremedlemmer er sitt ansvar bevisst. De har tilstrekkelig kunnskap og tid til å ivareta vervet. I enkelte tilfeller ser vi likevel at styremedlemmet verken har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta vervet eller avsetter nok tid til oppgaven. Dette kan få store konsekvenser for medlemmet personlig idet styreleder eller styremedlemmet skal vurderes som om man hadde de nødvendige egenskaper for vervet, og manglende tid er sjelden en unnskyldning.
Styrets oppgaver – grunnlaget for styreansvar
Aksjelovens § 2-13 presiserer at forvaltningen av selskapet hører under styret, som bl.a. skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Sentrale oppgaver og plikter for deg som styreleder eller styremedlem er i nødvendig utstrekning å fastsette planer og budsjetter for selskapet, retningslinjer for virksomheten, holde deg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret skal iverksette de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver, dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.
Styret står ikke for den daglige ledelse, men skal utøve kontroll og tilsyn med den løpende driften av selskapet.
Erstatningsansvaret
De alminnelige reglene om styreansvar i aksjeselskaper fremgår av aksjelovens § 17-1, som fastsetter at bl.a. styremedlemmer kan pålegges å erstatte skader de som styremedlemmer har voldt forsettlig eller uaktsomt. Styremedlemmer kan også i ytterste konsekvens bli straffeansvarlige for mangelfullt utført styreverv.
For at du som styremedlem skal kunne holdes erstatningsansvarlige for økonomisk tap oppstått i tilknytning til selskapet, må de alminnelige vilkårene for erstatning være oppfylt. Det vil si at det må foreligge et ansvarsgrunnlag (se forklaring nedenfor) og et økonomisk tap, i tillegg til at det kan konstateres påregnelig årsakssammenheng mellom tapet og den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen.
Ansvarsgrunnlaget
Med «ansvarsgrunnlag» menes at du som styremedlem forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å utføre de pliktene som tilhører styrevervet, eller har utført en eller flere uforsvarlige handlinger som skyldes uaktsomhet.
Hva som er uaktsomt må vurderes konkret i hver enkelt sak, hvor du må klarlegge om det objektivt sett foreligger en uforsvarlig atferd og om atferden er uaktsom i forhold til det respektive styremedlem som skadevolder. Ved denne vurderingen må du ta utgangspunkt i ansvarsbestemmelsen i aksjelovens § 17-1, sammenholdt med andre skrevne og uskrevne normene for en aktsom handling.
I tilfeller hvor selskapet v/styret har overtrådt klare handle- eller unnlatelsesplikter nedfelt i lov eller forskrift, vil det vanligvis ikke by på problemer å konstatere at det objektivt sett har brutt sine plikter. Dette omhandler bl.a å drive virksomheten på kreditors regning, og at du ikke melder oppbud når du plikter. Det samme vil ofte være tilfellet på områder hvor det har utviklet seg klare ulovfestede regler for normal atferd, enten muntlig eller skriftlig.
Lettere ansvar når de formelle reglene i aksjeloven er overtrådt
Fra rettspraksis ser man ganske ofte at domstolene lettere ilegger ansvar for styret der de formelle reglene i aksjeloven er overtrådt. Dette gjelder bl.a styrets ansvar for regnskaper, eller kravet om at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital. Går selskapet konkurs kan det bli sett som et bevis på at styret har opptrådt uforsvarlig. Dette trenger på ingen måte å være riktig idet usikkerhet og risiko er en naturlig og uunngåelig del av forretningslivet. Vurderingen må bygge på den kunnskap styret hadde på det aktuelle tidspunktet og ikke på etterpåklokskap.
Kunne styret handlet annerledes?
Utenfor disse regulerte tilfellene er man overlatt til å vurdere handlingen/unnlatelsen konkret, med utgangspunkt i spørsmålet om skaden kunne vært unngått ved at styret handlet annerledes. Her vil man bl.a. måtte se hen til om/hvilke alternative handlingsalternativer som var tilgjengelige, skadepotensialet, muligheten for å oppdage risikoen for skade og om man hadde realistiske muligheter for avvergelse. Det er klart at kravene skjerpes jo større risiko det er for skade og ved risiko for stor skade.
Styret kan komme i ansvar også for selskapets daglige ledelse
Det er viktig å være oppmerksom på at styremedlemmene vil kunne komme i erstatningsansvar i forhold til tredjemenn utenfor selskapet også for handlinger/unnlatelser i den daglige ledelse. Dette vil i særlig grad gjelde dersom selskapet har svak økonomi og ledelsen ikke griper inn i forhold til den daglige drift for eksempel ved kjøp av varer på kreditt som det er usikkert om selskapet kan betale.
Hvert styremedlem vurdert for seg
Styreansvaret er personlig og du kan ikke ilegges erstatningsansvar etter en kollektiv vurdering av forhold i styret som sådan. Likevel vil et samlet styre som treffer beslutning eller unnlater å medvirke til en nødvendig beslutning, ofte bli vurdert likt.
Her vil du sjelden vinne frem med anførsler om at du var ukjent med lovverket (rettsvillfarelse), men det kan tenkes at du etter omstendighetene vil kunne slippe ansvar dersom du har basert dine beslutninger på et uriktig faktum og ikke kan bebreides for villfarelsen. Dette kan stille seg noe forskjellig mellom de enkelte styremedlemmene. Generelt viser imidlertid rettspraksis at det også er veldig vanskelig å vinne frem med slike argumenter.
Styremøter der du er fraværende, eller du stemmer i mot en beslutning
Du kan som hovedregel ikke holdes ansvarlig for beslutninger som fattes i styremøter når du er fraværende, men man kan ha plikt til å agere når du blir kjent med vedtaket gjennom protokoll. Heller ikke den som stemmer mot en beslutning kan i utgangspunktet holdes ansvarlig for beslutningen, selv om du kan ha en plikt til å følge opp din motstand mot beslutningen.
