Tirsdag 12. mai ble det fremlagt revidert nasjonalbudsjett, og i denne sammenheng er det foreslått en del endringer på skatte- og avgiftsområdet. Vi omtaler her kort de forslag vi mener er de mest sentrale på skatteområdet.
Økt avskrivningsmulighet for driftsmidler ervervet i 2020
Regjeringen foreslår ved endring i skattelovens § 14-43 (5) en rett til en såkalt «startavskrivning» på driftsmidler i saldogruppe D – dvs. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v. – på 10 % i tillegg til den ordinære avskrivningssatsen på 20 %. Dette innebærer at slike driftsmidler i årsregnskapet for 2020 kan avskrives med 30 %. Regjeringens begrunnelse for dette forslaget er å stimulere til økte investeringer og skape vekst i økonomien etter utbruddet av Korona viruset. Det er en mulighet for at den økte avskrivningssatsen kan videreføres også i 2021.
Økt avskrivningssats vil altså kunne benyttes ved anskaffelse av denne type driftsmidler, og vil også gjelde ved påkostning på eksisterende driftsmidler. Vær oppmerksom på at endringen ikke vil gjelde erverv av driftsmidler fra nærstående. Som nærstående i denne forbindelse anses bl.a. selskaper som erververen eier eller kontrollerer med minst 50 %, person eller selskap som eier eller kontrollerer den som erverver driftsmiddelet med mer enn 50 %. Dette unntaket er tatt inn for å motvirke uønskede tilpasninger.
Tiltaket anses som en type statsstøtte etter EØS avtalen, og tiltaket krever derfor godkjenning fra ESA.
Nye regler for utsatt betaling av skatt, avgift m.v.
Som følge av Koronakrisen er det allerede innført regler om utsatt betaling, og i revidert nasjonalbudsjett foreslås det enklere søknadsprosedyrer for betalingsutsettelser, samt et forslag om å kombinere enkelte kategorier av betalingsutsettelser med løpende renter. Regjeringens begrunnelse for disse forslagene er å hjelpe virksomheter som har likviditetsutfordringer. I dag har vilkårene vært strenge, og har krevet individuelle vurderinger av søkernes situasjon, hvilket har vært ressurskrevende. Søknader skal nå kunne sendes direkte til skattekontoret, og søkerens egenerklæring om at vilkårene er oppfylt skal legges til grunn. Dette innebærer en betydelig forenkling.
Det sentrale vilkåret for å kunne få betalingsutsettelse er at søkeren har en «betydelig reduksjon» av inntekt etter 29. februar 2020, og at dette står i sammenheng med utbruddet av Korona viruset. Det er en forutsetning at søkeren har levert pliktige oppgaver til myndighetene, sender rapportering underveis, og at forskuddstrekk må ha blitt betalt ved forfall.
Betalingsutsettelser vil bli kombinert med en løpende rente, slik at muligheten ikke blir uønsket utnyttet av virksomheter som reelt ikke har likviditetsproblemer.
Ordningen skal gjelde ut året 2020, men med muligheter for forlengelse.
Uttalelser om omgåelsesregelen
Departementet uttaler nå, litt overraskende for oss, at de ønsker en endring i en praksis vi har hatt rundt den lovfestede omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2 etter Høyesteretts dom i ConocoPhilips III dommen i Rt. 2014 side 227. Her aksepterte Høyesterett at den lovfestede omgåelsesregelen ikke kunne benyttes i et tilfelle hvor selskapet ønsket å selge en fast eiendom fra et selskap hvor det også var annen virksomhet og aktiva. Etter at salgsavtalen var inngått, men før aksjene ble overført til kjøperen, gjennomførte selskapet en fisjon hvor alle aktiva ble utfisjonert unntatt den faste eiendommen som skulle selges. Dermed ble eiendommen det eneste aktivum i selskapet som ble solgt. Dersom selskapet hadde solgt eiendommen, ville selskapet fått skatt på gevinst ved salget. Ettersom det ble mulig å selge aksjene i selskapet var det ikke grunnlag for å beskatte noen gevinst. Det er slik at den såkalte «fritaksmetoden» i skatteretten tilsier at dersom et selskap selger aksjer som selskapet eier i et annet selskap, er gevinsten fritatt for beskatning.
Etterfølgende praksis etter dommen fra 2014 har vært entydig slik at den lovfestede omgåelsesregelen heller ikke kan benyttes dersom andre eiendeler enn fast eiendom blir solgt på tilsvarende måte.
I forarbeidene til skattelovens § 13-2 - Innst. 24 L (2019-2020) uttaler flertallet i finanskomiteen klart at § 13.2 ikke skal benyttes i slike saker som ble behandlet av Høyesterett i ConocoPhillips III dommen, ettersom det ikke var grunnlag for å endre den praksis som var etablert for denne type transaksjoner.
Departementet mener nå ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett at nevnte uttalelser i forarbeidene skal tolkes slik at de kun gjelder for tilfeller der det skal selges fast eiendom, og ikke ved salg av andre typer eiendeler.
Det blir spennende å se om vi får en «omkamp» eller ikke. Departementets uttalelse nå er kun en tolkningsuttalelse, og skal ikke behandles av Stortinget. Som nevnt mener vi uttalelsen er overraskende, og etter vårt syn vil det være uventet dersom Finanskomiteens syn inntatt i forarbeidene blir fraveket. Den som venter får se.
