Samarbeid og utveklsing av informasjon mellom konkurrenter

Konkurranselovens § 10 forbyr samarbeid som begrenser, eller som potensielt kan begrense, konkurransen i markedet. Alle former for samarbeid (inkludert utveksling av informasjon) som kan påvirke markedet kan rammes av forbudet.

Les vår fyldige artikkel om samarbeid og utveksling av informasjon her - vi gir konkrete tips til momenter i vurderingen av om du opptrer innenfor eller utenfor lovens grenser!

Kartellvirksomhet rammes alltid av forbudet

De mest åpenbare overtredelsene av forbudet er kartellvirksomhet, der konkurrenter f.eks.

  • blir enige om prissettingen i markedet,
  • deler markeder mellom seg,
  • blir enige om å begrense produksjonen, eller
  • andre særlig alvorlige typetilfeller. 

Slike samarbeid rammes av forbudet i konkurranseloven uten at man behøver å påvise en konkurransebegrensende virkning på markedet - de er altså ulovlige som sådan.

Typetilfeller av samarbeid som kan rammes av forbudet i konkurranseloven

I tillegg til de mest åpenbare og grove kartellovertredelsene, kan bl.a. følgende typer samarbeid rammes:

  • spesialiseringsavtaler,
  • produksjonsavtaler,
  • FoU-samarbeid,
  • innkjøpssamarbeid,
  • prosjektsamarbeid (felles anbud),
  • markedsføringssamarbeid, eller
  • informasjonsutveksling

Slike mindre alvorlige samarbeid er kun ulovlige i de tilfellene man finner en konkurransebegrensende virkningPartenes hensikt eller skyld i en eventuell overtredelse har i utgangspunktet ingen betydning ved vurderingen. 

Utveksling av informasjon mellom konkurrenter kan være ulovlig

Informasjonsutveksling vil ofte være en integrert del av annet samarbeid som foregår mellom konkurrenter, både i lovlige og ulovlige samarbeid. Likevel kan informasjonsutveksling være lovstridig i seg selv. Utveksling av informasjon mellom konkurrenter vil være lovlig så fremt informasjonen man deler, enten er offentlig tilgjengelig for enhver eller ikke utgjør partenes forretnings­hemmeligheter. Taushetsbelagt kundeinformasjon forutsettes utvekslet med kundens samtykke.

Utvekslingen av informasjon kan enten skje direkte mellom konkurrenter, eller den kan skje indirekte, gjennom en felles ekstern part. Eksempler på det siste er informasjonsutveksling gjennom en bransjeorganisasjon, eller gjennom leverandører, forhandlere, kjeder, etc.

Hva slags informasjon er særlig sensitivt å dele?

Følgende typer informasjon må man være særlig varsom med å dele med en konkurrent:

  • Priser, prisendringer eller rabatter
  • Kostnader, marginer og overskudd
  • Kommersielle strategier
  • Salgsvilkår
  • Kundeinformasjon
  • Produktsammensetning
  • Fremtidig informasjon om nye satsningsområder (både geografiske satsningsområder eller nye produktområder, herunder investeringer og FoU-satsninger)
  • Annen spesifikk markedsinformasjon

Det må presiseres at informasjonsutveksling i mange tilfeller kan være nødvendig, effektivt og føre til økt konkurranse. Man ser ofte at et selskap øker intern effektivitet ved å sammenligne seg selv mot sine konkurrenters metoder, tilgjengelige priser osv. Spørsmålet er derfor hvor grensen går for at utveksling av informasjon kan være i strid med regelverket.


Relaterte artikler:


 

Relaterte emner:
Konkurranserett Næring
Fredrik Alver

Fredrik Alver

Kontakt oss