Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder oppussing, både i egenregi og der arbeidet settes bort til en håndverker. Det er derfor ingen overraskelse at kjøp av håndverkertjenester også kan være kilde til konflikt. Et tema som ofte reiser spørsmål, er forbrukerens betaling for tjenesten.
Valg av vederlagsform har stor betydning for både risiko og forutsigbarhet for partene. I denne artikkelen gis det en overordnet gjennomgang av hovedreglene for fastpris, pristilbud, bindende prisoverslag, hva som gjelder når pris ikke er avtalt, samt adgangen til å kreve tilleggspris for ekstraarbeider.
Fastpris
Fastpris innebærer at partene på forhånd har avtalt et bestemt beløp for hele oppdraget. Dette gir forutsigbarhet for begge parter, men innebærer også at entreprenøren må innkalkulere et risikotillegg for uforutsette forhold. Det ligger her i sakens natur at entreprenøren må «ta i» når fastprisbeløpet fastsettes – forutsigbarheten har dermed sin pris. Dersom det er avtalt fastpris, kan ikke entreprenøren senere kreve mer enn det avtalte beløpet, med mindre det foreligger særskilt grunnlag for tillegg, for eksempel ved endrings- eller tilleggsarbeider.
Pristilbud
Et pristilbud er et forslag fra entreprenøren om å utføre arbeidet for en bestemt sum. Aksepteres tilbudet av forbrukeren, blir det bindende som en fastprisavtale. Pristilbudet gir dermed samme rettsvirkning som fastpris, og entreprenøren kan ikke kreve mer enn tilbudet, med mindre det avtales endringer eller tilleggsarbeider.
Bindende prisoverslag
Et prisoverslag er en anslått pris, men likevel ikke en fastpris (i rettslig forstand). Håndverkertjenesteloven setter en klar ramme for betaling ut over et bindende prisoverslag: Dersom det er gitt et prisoverslag, kan ikke entreprenøren kreve mer enn det oppgitte beløpet med mindre overskridelsen er uvesentlig, og aldri mer enn 15 % over overslaget, med mindre annet er avtalt.
Ikke avtalt pris – regningsarbeid
Dersom partene ikke har avtalt pris, gjelder regningsprinsippet. Entreprenøren har da krav på å få dekket sine faktiske kostnader, inkludert et rimelig påslag for fortjeneste. Det stilles krav til dokumentasjon av ressursbruk, og forbrukeren skal kunne kontrollere grunnlaget for kravet.
Tilleggspris for tilleggsarbeid
Dersom det underveis i oppdraget oppstår behov for tilleggsarbeider – dvs. arbeidsoppgaver og ytelser ut over det partene opprinnelig avtalte – kan entreprenøren kreve tillegg i prisen. Utgangspunktet er at alle tilleggsarbeider må avtales.
Dersom det ikke er inngått avtale med forbrukeren, kan entreprenøren likevel kreve tillegg dersom det må antas at forbrukeren ville ha tilleggsarbeidet utført, og prisen er ubetydelig eller lav i forhold til hovedoppdraget.
Oppsummering
Valg av vederlagsform har stor betydning for risiko og forutsigbarhet i håndverkertjenesteforhold. Fastpris og pristilbud gir forutsigbarhet, mens prisoverslag gir et visst slingringsmonn, men med en klar øvre grense. Dersom pris ikke er avtalt, gjelder regningsprinsippet, og entreprenøren må kunne dokumentere sine kostnader. Tilleggsarbeider gir rett til pristillegg etter nærmere vilkår. Håndverkertjenesteloven gir et balansert utgangspunkt for begge parter, og vi understreker viktigheten av klare avtaler og god kommunikasjon underveis i prosjektet.
Skulle det likevel oppstå diskusjoner, tvist og utfordringer er våre advokater her for å hjelpe deg. Ta kontakt, så hjelper vi deg gjerne!
