Aksjonærene kan i første rekke utøve sine aksjonærrettigheter gjennom deltakelse og stemmegivning på generalforsamlingen.
Likhetsprinsippet
Likebehandling av aksjonærene er et grunnleggende prinsipp i aksjeretten, og en rettighet for deg som aksjonær. Kjernen i likhetsprinsippet er at alle aksjer av samme størrelse har lik rett i selskapet.
Det hindrer at en aksjeeier får større rett til utbytte, større andel av formuen ved likvidasjon (oppløsning) eller utvidet stemmerett på sine aksjer sammenlignet med de øvrige aksjer i selskapet. Hvis selskapet bare har en aksjeklasse, som er det vanligste, er likhetsprinsippet uten unntak.
Flere aksjeklasser påvirker rettighetene
Aksjelovgivningen åpner for at det i vedtektene kan bestemmes at det skal være «aksjer av ulike slag (flere aksjeklasser). men en slik inndeling kan ikke skje for aksjer som har vært likestilte, uten at samtlige aksjeeiere samtykker.
Likhetsprinsippet er ikke absolutt
Det er ikke brudd på likhetsprinsippet hvis loven åpner opp for ulikhet. Ved kapitalforhøyelse er det lovens utgangspunkt at aksjeeiere har fortrinnsrett til de nye aksjene i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet.
Denne fortrinnsretten kan tilsidesettes med flertall som for vedtektsendring. De eksisterende aksjonærene vil i tilfelle oppleve en verdimessig utvanning av sine posisjoner i selskapet, men dette er ikke beskyttet av likhetsprinsippet.
Likhetsprinsippet er ikke absolutt. Det er kun den usaklige forskjellsbehandling av aksjer/aksjeeiere det er forbud mot. En forskjellsbehandling kan være saklig hvis den er et resultat av en avveining av selskapsinteressen i forhold til den enkelte aksjeeiers interesse.
Følger av brudd på likhetsprinsippet
Følgen av brudd på likhetsprinsippet er at det kan reises søksmål om ugyldighet, og at en domstol eventuelt avsier dom om dette. Det kan også være aktuelt med erstatningsansvar etter asl § 17-1. Innebærer et brudd på likhetsprinsippet at det er foretatt en utdeling til aksjeeieren vil det også kunne oppstå en plikt til å tilbakeføre utdelingen.
Aksjeeierdemokrati
Demokratiprinsippet er en annen viktig aksjonærrettighet. Det betyr at aksjeeiere gjennom alminnelig flertall kan fatte beslutninger på generalforsamlingen gjennom valg av styre mv.
Prinsippet brytes i to retninger, dels gjennom at en eller flere aksjonærer i visse tilfeller kan påberope seg minoritetsrettigheter, og dels ved at det for å kunne treffe enkelte spesielt viktige beslutninger kreves mer enn alminnelig flertall, såkalt kvalifisert flertall, f.eks vedtektsendringer.
Myndighetsmisbruk
Generalforsamlingen kan ikke treffe beslutninger som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeiere eller selskapets bekostning, jf. aksjeloven § 5-21. Dette er den såkalte generalklausulen mot myndighetsmisbruk.
Urimeligheten kan for det første bestå i at beslutningen er egnet til å gi fordeler til visse aksjeeiere på andre aksjeeieres bekostning, typisk utdelinger. For det andre kan urimeligheten bestå i at beslutningen er egnet til å gi fordeler til noen på selskapets bekostning, f.eks et gunstig lån fra selskapet.
Dersom det fattes vedtak i strid med generalklausulen kan det reises søksmål om ugyldighet, eventuelt erstatningsansvar og plikt til tilbakeføring.
Relaterte artikler:
- Gjennomføring av generalforsamling
- Selskapets vedtekter og forholdet til aksjonæravtaler
- Hvilken selskapsform bør du velge til din virksomhet?
- Starte AS - steg for steg
