Fem vanlige gründerfeil - Og hvordan unngå dem

Idé, utvikling, produkt, finansiering, investorer, muligheter, diskusjoner, kommersialisering, marked, Har konflikter, suksess eller fiasko…

Gründerens ofte lange reise fra den spede unnfangelsen av en ide til et ferdig produkt klart for kommersialisering og marked, er brolagt med drømmer, hardt arbeid, bekymringer, oppturer og nedturer fremover mot ønsket suksess eller den mindre velkomne fiasko.

Oppgavene er mange, fokus på ide, produkt og marked er ofte det man fokuserer mest på, og som er den mest spennende delen av utviklingen. Tilsvarende er fellene mange, og det er en rekke beslutninger som må tas, og oppgaver som bør utføres utover det du som gründer selv finner å være mest viktig og spennende i prosessen.

Fem vanlige gründerfeil som ofte går igjen, er:
1) Mangel på organisasjon,

2) Feil/uheldig valg av foretaksform,

3) Uhensiktsmessig eller også uheldig valg av eierform, eiersammensetning og samarbeidspartnere,

4) Svak eller manglende sikring av posisjoner og rettigheter, dårlige eller manglende avtaler, og manglende dokumentasjon

5) Prioriterer bort bruk av relevante rådgivere tidlig i prosessen.

Her gir vi noen enkle tips til deg som gründer, og hvordan du bør og kan gå frem for å etablere et mest mulig hensiktsmessig og så godt tilpasset rammeverk som mulig for ditt gründerprosjekt. Listen er selvsagt ikke uttømmende, og vi regner med at de fleste forstår at en forutsetning som alltid vil ligge til grunn er hardt og strukturert arbeid, med en god forretningsplan og kalkyler i bunn.

Alle gründere bør så tidlig som mulig i en etableringsprosess rette fokus mot å finne riktig organisasjonsform for prosjektet.

Ved å etablere og registrere et selskap, det være seg enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap eller aksjeselskap, tidlig i prosessen, så har man fått på plass en grunnleggende ramme for det videre utviklingsarbeidet.

Allerede tidlig i en utviklingsprosess påløper som regel kostnader, avtaler inngås, forpliktelser pådras og rettigheter erverves. Det er da en klar fordel å ha etablert en enhet hvor man kan allokere kostnader, benytte seg av tillatte fradragsmuligheter, gunstigere skatteregler, og reduksjon av risiko, alt avhengig av hvilken foretaksform man velger.

Det vil være unødvendig om du som gründer lider tap som følge av å dekke kostnadene i tidlig fase personlig. Det vil også være uhensiktsmessig om du i ettertid må overføre avtaler og forpliktelser fra deg personlig, over til selskapet ditt.

De mest vanlige former for selskaper i Norge i dag er enkeltpersonforetaket og aksjeselskapet, i tillegg til det man omtaler som ansvarlig selskap.

Enkeltpersonforetaket er en ganske fleksibel selskapsform, hvor det ikke stilles krav til egenkapitalinnskudd, samtidig som eieren hefter personlig for alle forpliktelser i foretaket.

Aksjeselskapet er den mest alminnelige foretaksform ved siden av enkeltpersonforetaket. For å etablere et aksjeselskap er det krav om innskudd av en minste aksjekapital/egenkapital på kr. 30.000,- . Kapitalkravet er altså relativt beskjedent, og ditt personlige ansvar og risiko er (som hovedregel) begrenset til kapitalinnskuddet. Vår anbefaling vil nesten alltid være å drive selskapet ditt som et aksjeselskap.

Et ansvarlig selskap har man dersom to eller flere deltakere sammen hefter fullt ut for selskapets forpliktelser enten solidarisk eller med avtalte deler. Det er ikke krav til egenkapitalinnskudd i et ansvarlig selskap.

Kunnskap om, og en bevisst holdning til de ulike virkninger, fordeler og ulemper ved de forskjellige selskapsformene kan være svært viktig for deg og utviklingen av selskapet ditt.  

Du kan lese mer her om de ulike formene for selskaper.

3) Organisering av eierskap, valg av samarbeidspartnere/eksterne investorer

Ofte vil bruk av såkalte holdingselskaper være en gunstig måte å organisere et utviklingsprosjekt dersom man velger en selskapsstruktur. Dagens skatteregler er bla innrettet slik at man ved salg av aksjer i et selskap fra et holdingselskap vil kunne utsette beskatning av gevinst som realiseres ved salget. Beslutning om bruk av holdingstruktur er viktig å ta så tidlig som mulig i et prosjekt for å kunne komme i en best mulig skatteposisjon ved eventuelle fremtidige salg, omorganiseringer e.l.

Les mer om hva et holdingselskap er her, og se våre begrunnelser for hvorfor vi mener holdingselskap i mange tilfeller vil være fordelaktig her.

Når du starter en gründerbedrift, vil det ofte være flere eiere som går sammen om å satse på et prosjekt. Det er en selvsagt forutsetning at du må finne samarbeidspartnere som er ryddige, lojale og ambisiøse i en slik grad at dere når de felles ambisjoner som er lagt ned i forretningsplanen.

For mange vil man gjerne også ha behov for å innhente eksterne investorer for skaffe nok kapital i form av emisjoner til å kunne gjennomføre gründerdrømmen. Det er da viktig å stille samme krav til en investor som til en samarbeidspartner, og at det utarbeides gode nok vurderinger bak kapitalinnhentingsprosessen.

For mer informasjon om emisjoner, les vår artikkel her.

I mange tilfeller ser vi at gründere ikke har foretatt seg noe for å sikre seg rettigheter til sine ideer og produkter i form av varemerkeregistrering, patenter etc. Dette kan ofte skape problemer for deg senere, enten fordi andre gjør inngrep i eller utnytter ideer og produkter på tvers av dine interesser som gründer, eller det kan medføre redusert verdi ved senere investorprosesser, salg av virksomhet e.l.

Tilsvarende er det ofte sånn at mange i en oppstartsfase ikke har nok fokus på å få utarbeidet gode og fremtidsrettede avtaler. Stemningen mellom involverte parter er ofte god, verdiene er foreløpig ikke skapt og det er ennå ikke mye å krangle om. Og som ved inngåelse av ekteskap, tenker du kanskje at den gode stemningen kommer til å vare. Vi har sett mange eksempler på at det ikke alltid stemmer.

Derfor er det et sentralt tips at du tidlig i gründerprosjektet gjør en grundig og kritisk gjennomgang av hvilken samarbeidsform som bør velges, hvilke rettigheter og forpliktelser skal tilligge de ulike deltakerne i prosjektet, og fremfor alt; hvordan skal dere håndtere en fremtidig konflikt.

Særlig viktig vil det være å utarbeide en god aksjonæravtale, som sikrer dine rettigheter både på kort og lang sikt.

Gründerprosjekter har i oppstartsfasen som regel svak inntjening og dermed også dårlig likviditet. Ofte går prosjekter på en form for kunstig åndedrett ved at gründeren selv gir nødvendige likviditetstilskudd underveis. Dette innebærer ofte at du som gründer prioriterer bort å bruke rådgivere.

Til tross for at dette kan være forståelig, er det grunn til å advare mot å velge bort bruk av rådgivere for å spare penger. Det kan fort vise seg å bli svært kostbart dersom du tar uheldige eller uriktige valg tidlig i en prosess, som enten må rettes opp eller kanskje også leder til at prosjektet kollapser og evt går konkurs.

Vår erfaring er at det i de aller fleste tilfeller vil lønne seg å søke bistand så tidlig som mulig i prosessen, ta med seg rådgivere i prosjektet som blir kjent med dette fra starten. Rådgiverne får da en mye større mulighet til å yte kostnadseffektiv og målrettet bistand underveis, fremfor at man må sette en rådgiver inn i et større sakskompleks for å rydde opp og/eller bistå til å løse eventuelle tvister.

Ta uforpliktende kontakt med oss i dag, slik at vi kan diskutere ulike løsninger for din gründerdrøm!